Bokmålsordboka
bjørkebelte, bjerkebelte
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bjerkebelte | bjerkebeltet | bjerkebelter | bjerkebeltabjerkebeltene |
| et bjørkebelte | bjørkebeltet | bjørkebelter | bjørkebeltabjørkebeltene |
Betydning og bruk
ovenfor eller nord for barskoggrensen: skogområde der det vesentlig vokser bjørk;
jamfør belte (4)